En kort reise gjennom Svalbards historie: hvalfangst, gruvedrift og frøhvelv
Tidlig utforskning av øygruppen
Den isdekte tundraen og de steinete strendene på Svalbard var ukjente frem til 1596, da den nederlandske oppdageren Willem Barentz satte foten på øya vi i dag kjenner som Spitsbergen. Over 400 år har gått siden Barentz’ oppdagelse, og sporene av menneskelig aktivitet som fortsatt finnes på øygruppen, forteller historien om et landskap som for alltid er preget av utforskning. Perioder med hvalfangst, gruvedrift og vitenskapelige ekspedisjoner har alle bidratt til å forme det Svalbard vi kjenner i dag.
Da hvalfangsten kom til Svalbard – 1600-tallet
Jakt og hvalfangst på Svalbard startet tidlig på 1600-tallet. Spekket fra grønlandshval og hvalross var en ettertraktet ressurs, brukt til lampeolje, såpe og kosmetikk. Fra midten av 1600-tallet ble kystområdene på Svalbard tømt for vilt, og næringen avtok. Spor etter hvalfangsten finnes fortsatt rundt om på Svalbard – fra spekkovner til harpuner og leirpiper.
Fangst på Svalbard – 1700- og 1800-tallet
Da hvalfangsten avtok, vokste fangstvirksomheten på Svalbard. Fangstfolk gikk etter isbjørn, fjellrev og svalbardrein på grunn av de kostbare pelsene. På 1850-tallet fantes det over 70 fangststasjoner på øygruppen. Mot slutten av 1800-tallet hadde bestanden av vilt på land stupt. Et krigsherjet Europa svekket i tillegg lønnsomheten, og fangsten i området gikk kraftig tilbake.
Longyearbyen og den første kullgruven – 1906
John Munro Longyear besøkte Svalbard første gang med familien i 1901. Han så raskt på øygruppen som en uutnyttet naturressurs. I 1906 etablerte han Arctic Coal Company og vendte tilbake til Svalbard for å bygge Gruve 1, den første permanente kullgruven i området. Det var ingen enkel oppgave, men boligene som ble reist for arbeidernes overvintring utviklet seg etter hvert til byen vi i dag kjenner som Longyearbyen, oppkalt etter grunnleggeren. Dette markerte starten på en ny æra med mineralutvinning som skulle vare i over 100 år.
Svalbardtraktaten – 1925
I 1925 ble Svalbardtraktaten undertegnet, og Svalbard ble offisielt anerkjent som norsk territorium. Før traktaten fantes det ingen form for miljøvern på øygruppen. I dag har den norske regjeringen etablert klare retningslinjer og tiltak for å beskytte både natur og dyreliv.
Krigen når Svalbard (1941–45)
I 1941 tok den tyske hæren kontroll over flere værstasjoner på Svalbard. Som følge av dette besluttet den norske regjeringen å evakuere befolkningen på øygruppen.
Året etter, i 1942, etablerte de allierte et fotfeste i Barentsburg, men tyske styrker slo raskt tilbake og senket allierte fartøy både i Grønfjorden og Isfjorden.
I 1943 eskalerte konflikten da tyske slagskip ble sendt til Svalbard, noe som førte til omfattende ødeleggelser i Barentsburg, Grumant og Longyearbyen.
Hurtigruten Svalbard etablerer seg i Longyearbyen – 1988
Etter krigen ble bosetningene på Svalbard gradvis gjenoppbygd. Longyearbyen gikk fra å være en gruveby til å bli et reisemål for turisme. I 1988 ble Hurtigruten Svalbard en del av lokalsamfunnet i Longyearbyen og tok en ledende rolle i å utvikle bærekraftig turisme i området. Dette bidro til å forme Longyearbyen til den byen vi kjenner i dag.
Les merEn ny æra for Svalbard
Svalbard har gått inn i et nytt kapittel i sin historie. Øygruppen, som tidligere var mest kjent for kullgruvedrift, er i dag anerkjent for forskning, bærekraft og internasjonalt samarbeid. Fra banebrytende arktisk forskning til vern av dyreliv og beskyttelse av biologisk mangfold – Svalbard har fått en nøkkelrolle i hvordan vi tar vare på fremtiden.
Et arktisk senter for forskning
Som verdens nordligste helårsbosetning er Longyearbyen base for en rekke forskningsprosjekter og ekspedisjoner. Svalbard er et unikt og uerstattelig miljø, der studenter og forskere ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) driver banebrytende feltarbeid innen geologi, oseanografi, glasiologi og flere andre fagfelt.
Bærekraft og vern av dyreliv
I 1973 innførte den norske regjeringen et forbud mot jakt på isbjørn, sammen med strenge regler for jakt på svalbardrein. All arktisk jakt reguleres med tanke på bærekraft, og forskere følger nøye med på bestandsutviklingen på øygruppen.
Det globale frøhvelvet
Prosjektet med det globale frøhvelvet ble finansiert av den norske regjeringen og ledet av den verdenskjente agronomen Cary Fowler. Hvelvet sto ferdig i 2008 og beskytter i dag over 1,3 millioner frøsorter. Som en livsviktig ressurs for kommende generasjoner er anlegget bygd for å tåle naturkatastrofer, tøffe miljøforhold og klimaendringer i opptil 250 år. Besøkende kan gå tur opp til frøhvelvet og se det fra utsiden, men anlegget er ikke åpent for publikum.
Et klima i endring
Klimaendringene påvirker miljøet globalt, og Svalbard er intet unntak. Stigende temperaturer har ført til mer nedbør om sommeren, tilbaketrekking av breer og tining av permafrost på hele øygruppen. Å bevare Svalbards landskap for kommende generasjoner står i sentrum for vårt bærekraftsarbeid, som legger rammene for hvordan vi sameksisterer med dyrelivet på Svalbard.
Les merOppdag Svalbards historie med erfarne guider
Noen historier kan bare naturen vise, og guidene fortelle. Utforsk Longyearbyens gruvehistorie på en guidet tur, gå til det globale frøhvelvet, eller finn ditt eget fossile minne på Longyearbreen.
Aktiviteter
Se alleOpplev Svalbard. Skreddersydd.
Med vår ekspertise i ryggen kan du skreddersy reisen din akkurat som du ønsker, slik at du får en opplevelse som passer perfekt for deg. Jo flere aktiviteter du bestiller, desto mer sparer du.
Bestill nå