Longyearbyens nære villmark
Snur du ryggen til bebyggelsen og begynner å gå tar det ikke mange skrittene før du er i ett med naturen og ute i den arktiske villmarken. Bruker du attpåtil snøscooter som fremkomstmiddel kan du telle til ti, og så er det bare å begynne å ta inn over deg Svalbardnaturen: overveldende, vill og vakker. Bli med da vi dro til Tempelfjorden på snøscootertur, og fant nye opplevelser bak hver sving.
Hvem har kjørt snøscooter før? spør guiden med dyp stemme.
Kun én av gjestene rekker opp handa, og med det begir han seg inn i en grundig forklaring på hvordan denne doningen skal få oss ut i det spennende landskapet.
Snøscooterturer er en utfordrende og morsom aktivitet for de aller fleste, og en topp måte å komme seg langt ut i villmarken på. Hurtigruten Svalbard tilbyr turer på alle nivåer, fra en 40 kilometer lang nordlyssafari i flatt terreng ute i Adventdalen til lange dagsturer til Østkysten eller Barentsburg med over 200 kilometer i variert landskap over breer, gjennom morenelandskap og inn og ut av dype dalfører. Ikke la avstanden lure deg, de flotteste turminnene kan komme på de korteste turene, så velg tur etter evne og erfaring, så er du garantert den beste opplevelsen for deg.
I dag går turen til Tempelfjorden, en av «nybegynnerturene» våre. Det er en perfekt tur for deg som ikke har så mye snøscootererfaring, men som likevel vil kjenne på hvordan det er å sitte en dag bak styret, og komme langt unna Longyearbyen og ut i villmarken. Målet for turen er Fredheim, fangststasjonen til den legendariske fangstmannen Hilmar Nøis, som hadde 38 overvintringer på Svalbard. Nøis ble kalt «Kongen av Sassen,» og skulle egentlig bli fisker, men var så plaget av sjøsyke at han valgte å bli fangstmann på Svalbard istedenfor. Mange fangststasjoner på Svalbard er av svært enkle kår, men Villa Fredheim er et unntak. Med flaggstang, potteplanter og gardiner, var denne to-etasjers «villaen» et palass sammenlignet med andre fangsthytter. Til tross for den «luksuriøse» standarden får man stor respekt for Nøis og hans familie som bodde i villmarken vinter etter vinter.
VAKKERT OG VARIERT SVALBARDLANDSKAP
Utenfor IGP står seks scooterkledde mennesker og tripper. Sikkert litt nervøse for hva som venter dem, kanskje litt kalde iom at gradestokken sier over 20 blå, men nok aller mest fordi de er så gira på en spennende dag i flott Svalbardnatur.
Amerikanske Mark er i 50-årene og det er hans første besøk til Svalbard, til nord-Europa faktisk.
-I’ve a feeling we’re not in Kansas anymore, sier han og ler en rungende latter mens han hjertelig klapper kona på skulderen.
-Er du klar for eventyr? fortsetter han, og så hopper de opp på den første snøscooteren og setter av gårde bak guiden.
Det går rolig de første kilometerne ut av Adventdalen, og vi gjør et stopp ved den gamle flyplassen for å sjekke at alle takler det å sitte på scooteren, at ingen fryser eller har noen bekymringer.
-Nå kan vi sette opp farten litt, sier guiden, og så suser vi utover dalen med flotte fjell på alle kanter.
Det tar ca. halvannen time til Tempelfjordens bredd, og underveis har guiden stoppet flere ganger for å fortelle om landskapet, historien, de gamle fangstmennene og klimaet. Vi spiser en deilig ekspedisjonslunsj på toppen av Fjordnibba. Det er vindstille og strålende sol, men 28 minusgrader gjør dette til kulderekord for flere i følget.
FREDHEIM
Vi rekker en tur ned til Fredheim og tar oss en tur på fjordisen. Her hogger guiden hull med jevne mellomrom for å sjekke istykkelsen, men i dag har vi ingen ting å bekymre oss. Etter 30 cm er det ikke antydning til vann, så her kunne vi fortsatt med scootere – eller et vogntog – om vi ville.
På vei hjem er vi varme i trøya, og det går radig med snøscooterne. Vi sakker farten bare et par ganger forbi noen små flokker med reinsdyr, og er tilbake i Longyearbyen fortere enn vi egentlig ønsker. Selv om Longyearbyen er en bitteliten by på omtrent alle skalaer virker den som en metropol sammenlignet med stillheten og roen i Sassendalen.
Mark rister på hodet og er tydelig ikke helt fornøyd med å være tilbake.
-Hva skal vi gjøre nå? spør han sin kone.
-Hva med at vi booker en ny tur i morgen, svarer hun uten å nøle.
Idet de går hånd i hånd inn på IGP for å planlegge morgendagens utflukt hører jeg henne si med bestemt stemme: «Men i morgen vil jeg sitte foran og kjøre, så kan du være passasjer.»
